[David]

Vel, nå går vi ikke rundt i bar overkropp, så det er jo ikke veldig mange mennesker som får sett symbolet uansett.. Jeg gidder ikke å pumpe meg skikkelig opp, for symbolet blir ikke noe mer kraftfullt av det.. Men jeg skjønner tankegangen; -)

[Silje-Beate]

hm. leser igjennom en del ting her nå siden det er så lenge siden jeg har vært aktiv på Yasnakk... Og nå føler jeg meg skikkelig teit. Jeg er veldig glad i den tattoveringen jeg har, og den har ingenting med kristendom å gjøre. Har veldig lyst på en til, da, har tenkt på det en god stund. Og den skal være et kors.

Jeg har aldri egentlig vurdert det fra et Kristent synspunkt, for å være helt ærlig. Jeg hadde lyst på, kjøpte, og angrer ikke, og nå føler jeg meg rimelig.. uttafor. I forhold til at alle dere hadde så mange tanker og holdninger, og jeg ikke engang tenkte over det.

Men jeg må si at jeg føler ikke det er noe galt i tattoveringer. Fri vilje, ikke sant? Det blir liksom.. gjør som vi vil, men ta ansvar for det etterpå. Og jeg tror ikke Gud elsker meg mindre fordi jeg har et merke på kroppen som jeg selv har valgt å ha der. Jeg tror ikke djevelen tjener noe særlig på det heller, egentlig.. Men som sagt har jeg egentlig aldri tenkt ordentlig over det, så det er jo veldig mulig at mange er uenig med meg.

[Therese]

Silje! Du skal ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt Slapp helt av!

[Øystein]

David, on 23 January 2008 - 10:48 PM, said:

Hva er grunnene til at kristne ikke skal tatovere seg? Hvilke vers i bibelen sier nei til tatoveringer?
Hvis ikke bibel-kunnskapene mine er rustne, må jeg si at jeg ikke tror det forekommer noen vers i Bibelen som sier nei til tatoveringer.

Jeg kan ikke huske at Bibelen sier nei til heroin... Så da er vel det greit da egentlig? Er ikke sikkert det er greit selv om det ikke står spesifikt nevnt i Bibelen. Det har jo forsåvidt kommet til en del ting i etteritd. Er det f.eks. egentlig greit å bruke traktor i jorbruket? Står ingenting i Bibelen om det hvis jeg ikke tar feil...

[Nikolai]

Nå må det medgis at det er en vesensforskjell mellom å tegne ting på kroppen sin og å ødelegge kroppen sin med dop...

[Saxen]

Hvem av oss kan vel egentlig si hva Gud legger i begrepet ødeleggelse av kroppen..?

[Nikolai]

Jeg er imot all form for loviskhet. Jesus satte oss fri fra fariseerismen.

[Saxen]

Jeg syns fortsatt vi burde gjøre det Gud vil at vi skal gjøre. Hvis Gud mener at tatovering er såkalt ødeleggelse av kroppen, så vil ikke jeg gjøre det, og det syns jeg burde være alle kristnes synspunkt. Det er dette jeg tror denne diskusjonen handler om, ikke hvorvidt Gud har gjort tatovering av kroppen ulovlig...
Personlig vet jeg ikke hvilket synspunkt jeg har på tatoveringssaken, siden jeg ikke har noe bibelsk grunnlag for noen av argumentene...

This post has been edited by Saxen: 17 November 2009 - 11:29 PM

[Nikolai]

Hvem har sagt noe om å ikke gjøre Guds vilje? Men er DU eller JEG den rette til å bestemme det?

[Silje-Beate]

Om jeg kan tillate meg å skli inn på et bananskall... Jeg synes hovedforskjellen mellom f eks heroin og tattoveringer er ødeleggelsen. Ved bruk av heroin ødelegger du deg selv og more often than not mye og mangen rundt deg. Ved å ta tattovering velger du å sette et (relativt) permanent merke på din egen kropp, jeg ser ikke hvordan det har en negativ virkning på noe om helst egentlig... Det er jo et personlig valg. Det er ikke ødeleggende.

Ja, det blir jo å endre på en liten del av deg selv i forhold til hvordan Gud har kapt deg... men det gjøres stort sett uansett. Sminke eller sånt er jo samme, bare ikke permanent. Å gå i figurformende klær. Høye hæler for å virke høyere eller få bedre posture. Slanking. Frisyrer, hårklipp, barbering. når det gjelder hvordan kroppen ender.... vet ikke, jeg mener på en måte at det har med hvordan en ser på seg selv å gjøre.
Kanskje det burde handle mer om hvordan Gud ser på en. Jeg er sikker på at han ikke hadde forandret noenting ved meg. Og jeg vet at det er en god ting. Når selveste skaperen elsker alt ved meg, vel, da burde jeg jo klare å være fornøyd med meg selv også. Han har jo tross alt skapt meg også, akkurat sånn som han mente at jeg burde være.
Men om jeg ikke klarer det? Om jeg ikke er fornøyd med meg selv?
Eller om jeg bare vil ha noe mer, om enn så lite?
Eller om jeg vil være med på å forme hvem og hvordan jeg skal være?
Elsker Han meg mindre av den grunn?

This post has been edited by Silje-Beate: 21 November 2009 - 12:46 AM

[Elgen]

Hehe, vet ikke hvor mye jeg skal uttale meg om dette, men interessant hvis man leser det "selvskading-verset" på NIV-oversettelse: 28 " 'Do not cut your bodies for the dead or put tattoo marks on yourselves. I am the LORD.
Her virker det for meg som at det er meget klart at Gud forbød Israelsfolket å tatovere noe på kroppen. Det skal dog være sagt at dette står i sammenheng med lover og skikker som vi både føler og ikke følger i dag, så hvor vidt dette er relevant etter Jesu død, vet jeg ikke...
Jeg personlig kommer trolig ikke til å få meg tatovering rett og slett fordi jeg ikke har lyst og fordi jeg ikke er sikker på om det er rett å gjøre...
Men èn ting må være klart! Vi må IKKE bruke nåden som en unnskyldning til å gjøre hva vi enn vil, det er en meget farlig felle å falle i...

Guds fred, folkens!

[Nikolai]

Nåden skal såvisst ikke brukes til å unnskylde alt. Men Gud har gitt oss et hode, og jeg er viss på at han ville vi skulle bruke det. Det bibelverset i Mosebøkene er uklart, mener Gud tatoveringer for de døde, eller generelt? Gjelder dette budet kun israelsfolket i den aktuelle situasjon, slik enkelte bud gjør? Gjelder det oss også? Jesus og Paulus sier ingenting om tatoveringer. Men det gjør de heller ikke om salg av døtre som slaver. Kanskje skulle vi se til Rom 14.23, i kapittelet om offerkjøtt: "Men den som spiser med tvil, er dømt, fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd." Av dette kan vi altså muligens slutte at om vi er usikker på om noe er etter Guds vilje, skal vi la det i bero. Men Gud forteller oss at be så skal du få, let så skal du finne. Følgelig vil jeg påstå at vi kan gå til Gud for å få veiledning. Og Gud kan gi veiledning gjennom budskap, Bibelen, bønn, og andre mennesker. Slik som i denne tråden.

[Silje-Beate]

Jeg skal selvfølgelig ikke snakke for noen andre. Men jeg er som sagt veldig glad i den tattoveringen jeg har, og jeg ser ikke noe galt i selve tattoveringen. Men, også som sagt, tenkte jeg ikke videre over saken fra et kristlig synspunkt før jeg tok den. . . Jeg ser at der er veldig mange meninger og poeng ute og går her, og jeg skjønner alle sammen. Så på ene siden, klarer jeg ikke helt å angre på at jeg gjorde det fordi jeg er blitt veldig glad i den... på den andre siden angrer jeg på at jeg ikke tok valget mer på alvor fra alle sider, på at jeg ikke tenkte utenfor øyeblikket. Kanskje jeg hadde gjort noe annet da, latt være eller ventet til det ble tydeligere for meg om jeg burde. For det stemmer nok at dette ikke ble gjort i tro.... Det er det eneste jeg angrer på nå..